Those dancing days are gone

vaaknet paa torshov fra en hvileloes soevn og tok trikken klokken 06.42, selve byen laa og slumret, ikke en gang platas urinnvaanere hadde vaaknet fra den strabasiose loerdagen, t-banen - en tikkende bombe under mine foetter. flyet var forsinket i paavente av tre passasjerer med tilsammen seks kolli som maatte fjernes, slik at ikke flyet lettet med eierloese kofferter. Man skal jo vaere robbet for fantasi for ikke aa spekulere over hva som faar tre passasjerer til aa sjekke inn, men aldri naa sitt flysete? En skjellsettende telefon? Et plutselig anfall av sloevsinn? Allestedsnaervaerende flyskrekk? Nuvel, vi landet paa den gaeliske planeten, og vandret hvileloest rundt i gatene foer vi fikk vaart lovede hotellrom. En skam aa ikke like oel i dette guinessrike, men tant pis som vi sier i frankrike. hotellrommet har tigerstripete stoler, vegg-vegg-teppe, elendig internettforbindelse, mangler minibar til aavkjole den rosa cavaen billigkjoept paa Gardermoen, men har badekar og bekvemmelige senger. Paa kvelden gikk vi for aa finne en thailandsk anbefalt restaurant i Parnell Street, men det som aapenbarte seg i Dublins chinatown var slett ikke det lovede bangkok cafe, snarere en kinesisk soester som ikke ville vedkjenne seg navnebyttet. Dessverre byttet servitoerene vaare retter, og min eksotiske and ble forvekslet med hennes cashew-kylling, noe som ikke ble oppdaget foer babymaten var fortaert. Etterpaa saa vi en hoyst attraaverdig film om Charles Darwin ( for mette for pub!) mens jeg var berort av filmens skildring av Darwin og hans syke datter, syntes C at filmen var et eneste stort hollywoodmaskineri, og dette utloeste selvsagt en arg diskusjon paa gateplan. I dag har vi besoekt Trinity College og en kan jo angre for at en ikke tilbragte sine beste universitetsaar under en groenn leselampe paa Reading Room i National Library of Ireland, dog studentene paa campus saa ikke spesielt akademiske ut til tross for at navn som Yeats skinte fra universitetsomraadets kartliste.